The Rules of Attraction
Filmen er basert på boken av Bret Easton Ellis (American Psycho, Glamorama) og er ikke helt fristilt fra nevnte American Psycho, siden hovedpersonen Sean Bateman (i James Van Der Beeks skikkelse) er lillebroren til den amerikanske psykopaten Patrick Bateman. Sean er sin bror opp av dage, bare i en litt mildere variant.
Sean Bateman er student på Camdon college, og tiden sin der bruker han stort sett på å pushe dop, dra på fest og ha tilfeldig sex med forskjellige damer hver dag. En dag får han øye på Lauren Hynde og legger sin elsk på henne. Hun derimot venter på sin europa-omreisende kjæreste Victor. I mellomtiden prøver homofile Paul Denton å sjekke opp Sean. Og enda flere mennesker og forvirringsfaktorer kommer inn og ut av spillet mens filmen går.
Jeg har ikke lest boka, men jeg leste American Psycho for noen år siden, og i denne filmen klarer man virkelig å fange opp den dystre følelsen som regjerer i Ellis' skriverier (i motsetning til hva som ble gjort med filmatiseringen av American Psycho). Det rår en generell følelse av at alt går til helvete hele tiden, og folk prøver å ta livet av seg ved de minste av livets korsveier.
To verdener kræsjer sammen for meg idet jeg setter på filmen, ettersom hovedrolleinnehaveren umiddelbart gir meg assosiasjoner til Dawsons Creek, ikke akkurat det feteste TV-programmet jeg kan tenke meg. MEN, mannen drar rollen i land, og det blir nesten enda mer effektivt å ha en sånn fyr i den rollen han har. Han virker nesten mer kynisk og ekkel i kontrast til hans "vanlige rolle".
Filmen viser forhold og trekantdrama på en måte som får nøtta til å knekke litt, og viser hvordan unge mennesker midt oppi det hele ofte er helt alene når alt kommer til alt. Disse endimensjonale sjelene roter målløst rundt i sin egen verden og gjentar sine egne tabber og viser ingen tegn til å nærme seg andre, slippe andre inntil seg eller å på annen måte komme seg fremover. Det er kynisk og mørkt, og gjort på en veldig virkelig og tidvis sjenerende nær måte.
