Jaws
Etter en bok / Thriller / Action
Sommeren er her, og der ingen tvil om at TV-kalanene har satt inn støtet og sender filmer vi har sett mange, mange ganger før. Og jeg koser meg som en unge. Jaws, eller Haisommer som den heter på norsk, er et klassisk stykke film. Dette er Steven Spielberg i ett av sine aller beste øyeblikk.
Martin Brody flytter fra New York til det lille øysamfunnet Amity for å ta over stillingen som politisjef. Etter en traumatisk vannoplevelse i barndommen er mannen livredd for vann og båter, men flytter altså alikevel ut på denne øya. Det tar ikke lang tid før det viser seg at øya - midt i beste badesesong - har en hai på besøk som snacker på de badende turistene.
Sammen med den smått eksentriske fiskeren Quint, og skoleboknerden Hooper drar Brody ut på Quints båt for å fange haien, og en sjeldent intens fisketur følger.
Den første av filmene i serien er helt klart den beste. Haien er stor og kanskje litt i overkant hevnlysten, men filmen har fortsatt kontakt med virkeligheten (i motsetning til senere filmer) og klarer å holde seg på et greit nok troverdig nivå.
Karakterene er en av tingene som gjør mye av denne filmen. De tre mennene på "fisketur" har hver sine sterke personligheter og spilles utrolig godt av sine respektive skuespillere, og dynamikken dem i mellom er en fryd å få med seg. Kveldsscenen ombord i båten er et godt eksempel på dette.
Jaws klarer også å være en utrolig spennende og ekkel film ved å gjøre noe filmer idag svært sjelden klarer: ved å antyde mer enn de viser. Klart, haien dukker opp i ny og ne, og vi får se et bein her og en arm der, men for det meste er det bare vissheten om at haien er der som holder det hele i gang. Hadde filmen vært laget idag hadde sannsynligvis haien gått på vannet halve filmen (noen av de senere filmene er vel heller ikke så langt unna).
Til slutt må jeg bare nevne musikken til John Williams. Sjeldent kommer man borti en fyr som har laget så mye bra filmmusikk. Det er lett gjenkjennelig stil på det, men fyren har laget mange klassiske filmmelodier, og de fleste filmene han er med på har en "kjenningsmelodi" som de aller fleste kjenner. Herlig!
Denne filmen bekrefter bare det jeg stadig vekk kommer med påstander om; nemlig at filmer lages ikke lengre som de gjorde på 70- og 80-tallet. Jaws er en klassiker!
