Hannibal
Hannibal er den første av de nye Hannibal-filmene, og uten tvil den stusseligste. Den åpenbare mangelen er selvfølgelig Jodie Foster, og ikke minst grunnen til at hun ikke er med. Det var tvister om storyen, som det ikke ble gjort forsøk på å endre i retning av å få med Jodie Foster alikevel. Foster hadde helt rett i å klage på storyen i denne filmen. Dermed får vi Julianne Moore som Starling i steden.
Moore er forsåvidt en streit skuespiller, og jeg må innrømme at hennes innsats i denne filmen er bedre enn jeg husket, men hun støter her på et problem som er uunngåelig, ihverfall i min bok: man bytter ikke skuespiller på en rollekarakter. Kanskje med unntak av James Bond så funker dette aldri.
Hannibals karakter forringes også i denne filmen. Både angrepet på Mason og mordet på Franskmannen virker helt umotiverte og ikke i hans stil. Å drepe politimannen som nesten tok ham var kanskje nødvendig der og da, men Hannibal'en i Nattsvermeren ville ganske sikkert valgt en annen løsning på problemet.
Visuelt sett funker filmen jævlig bra - mørk og dyster, med noen relativt ubehagelige scener. Hannibal er i langt større grad enn de to andre filmene en vulgær og voldelig film. Scenen hvor Hannibal overtaler Mason til å skjære av seg ansiktet så Hannibal kan gi det til hunden får deg garantert til å vri deg litt i setet. Helt tapt er heller ikke den klassiske scenen der Hannibal serverer en mann hans egen hjerne - en scene som også er pakket med mørk humor.
Filmen er absolutt en fornøyelig titt, men den sklir ut fra rammene sine og skjærer med de to kapitlene før.
