Star Wars IV
A new hope
Eventyr / Sci-fi / Bør sees igjen
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sett disse filmene nå, men jeg blir liksom aldri lei. Det har vært en skikkelig filmsommer for meg, og nå som jeg endelig har fått ferie har jeg skrudd opp tempoet enda et hakk. Har sett det meste i hylla opp til flere ganger nå, og går et par runder i hylla før jeg finner ut hva jeg skal se på nytt idag...
Jeg, som mange andre pojkar på min alder, hadde mitt første møte med Star Wars som liten, typ tiåring. Jeg husker jeg ble helt utrolig fascinert av disse filmene, og det gir meg fortsatt en grom følelse å se dem. Det er mange høydepunkter i denne filmen, selvom jeg tidligere syns at den første var klart døvere enn de to andre. Jeg har ingen god grunn til det egentlig, og er vel heller ikke enig i det heller lengre.
Alle tre filmene hadde et par høydepunkter for meg som yngre gutt. "Enern" hadde dødsstjerna, toern hadde isplanete, Yoda og "I am your father", mens treern hadde dødsstjerna nok en gang, samt skogplaneten som jeg var veldig fascinert av. Dessuten hadde den jo selve avslutningen. Den første kom altså ut med noe færre høydepuknter enn de to andre, men jeg ser det litt annerledes nå.
Denne filmen byr på herlig oppbygging av historien, og det er ganske enkelt å henge med. Litt politikkprat får man med seg, men på en utrolig mye enklere og mer diskret måte enn de har klart i de nye filmene (I, II og III). Der de nye filmene tipper over i noe som ligner på en stortingsmelding er de gamle filmene kortfattet og "to the point". Deretter bærer det ut i raske romskip og det er frem med lyssverd og det er swoosh swoosh swoosh.
Jeg er ikke vanligvis noen stor fan av science fiction, men denne trilogien vil jeg alltid være fan av.
