Dreamcatcher
Etter en bok / Grøsser / Eventyr / Sci-fi
Fire kompiser camper på en hytte i skogen. Etter en kort stund begynner noen merkelige ting å skje, og det viser seg at byen de er i blir satt i karantene fra et spesielt virus.
Filmen er basert på en roman av Stephen King, og selvom mannen er en bejublet(?) skrekkforfatter så har historiene hans det med å ikke gjøre seg så bra på film (med noen hederlige unntak selvfølgelig).
Filmen begynner som en middels komedie. Den har til og med Jason Lee aka Earl Hickey (veldig bra for øvrig) med på laget. Sakte men sikkert bygger filmen opp en ganske bra stemning idet de fire vennen får besøk av en forkommen mann som brygger på noe ubehagelig.
Stemningen blir desverre brått revet ned når det plutselig står en diger "alien" med trekanthode og hele pakka i stua deres. Deretter dukker det opp noen dataanimerte marker, og filmen mister fokus. En liten stund flyter det helt, men så tar det seg litt opp igjen, om enn på en annen tråd. Ca halvveis ut føles filmen mest som en lang X-Files-episode uten Mulder og Scully.
Denne filmen føyer seg for min del inn i rekken av nyere skrekkfilmer som ikke klarer kunsten å antyde. Det blir for direkte for mye, og mystikken forsvinner. Sjelden har jeg sett filmer som kan vise meg noe som er verre enn det jeg frykter når jeg ikke vet hva som skjer. Det er nettopp derfor filmer som antyder fungerer så veldig mye bedre som skrekk enn filmer som dette.
Men så kan man argumentere med at dette ikke er en ren skrekkfilm, men like mye en sci-fi/eventyr-film. Greit nok, men filmen finner seg liksom aldri til rette og har for mange teite innslag til å synke inn som noe stort stykke film...
