Back to the Future
Filmer som dette lages bare ikke lengre. Ihvertfall ikke så bra som dette. Back to the Future er en av Michael J. Foxs store øyeblikk, og den eneste filmen med tidsreiser som sentralt tema jeg har sett som er virkelig god.
Etter en noe uheldig demonstrasjon av tidsreiser med bil ender Marty McFly opp i 1955, året mora traff hans far. Problemet er bare at når Marty kommer til tida så treffer mora ham isteden, og alt får en skjeiv vri. I tillegg mangler Marty drivstoff til å komme seg tilbake til det glade 80-tall.
Filmen er så full av klassiske 80-tallsøyeblikk at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Filmens tittellåt er for eksempel "The Power of Love", og Marty som surfer på skateboarded bak biler med steinvaska olabukser og boblevest er ting som varmer.
Filmen er også ærlig nok til å slutte med en "To be continued". I våre dager hvor det virker som alt som er av 80-tallsfilmer får nye oppfølgere kan man ikke la være å lure på når det dukker opp en pensjonist-back to the future. Christopher Lloyd, alias Doc Emmet Brown, er 70, så man bør vel ikke vente altfor lenge. Men det er kanskje mer krtisk med stakkars Michael J. Fox som lider av parkinsons.
