Mannen som Elsket Yngve
Mannen som elsket Yngve trenger sannsynligvis ingen ytterligere introduksjon. Makan til hype rundt både boka og filmen skal man se lenge etter.
Filmen er relativt vellykka, men lider under en del typiske "bok-til-film"-problemer. Størst av disse er det manglende perspektivet på tid, og fravær av troverdig karakterutvikling. Det er liksom litt for tydelig at det skjer ting mellom mange av scenene som vi ikke får se, men som vi kan lese i boka. Vel, jeg har ikke lest boka, og syns derfor det er rart at Jarle og Yngve ligger i samme seng og hører på LP-er "dagen etter" (her feiler filmen med tidsperspektivet) at Yngve begynner på skolen.
Forfriskende er det uansett å se en norsk film med så få kjente fjes. Og vet du hva? Det ble fin film med ukjente skuespillere også - med kun 2 minutter Kristoffer Joner, og ingen Pia Tjelta, Ane Dahl Torp, Nicolai Brock eller Aksel Henie. Dette kunne flere norske filmskapere la seg inspirere av. Når det er sagt må jeg bare legge til at jeg ble rett og slett provosert av at de puttet Kristoffer Joner inn i en minibirolle. Kunne ikke denne rollen - som alle de andre - ha vært fylt med noen ferske folk?
