Bridget Jones
The Edge of Reason
Jeg moret meg rett så mye over den første Bridget Jones-filmen, og så mitt snitt til å få med meg en artig søndagsfilm når TV3 kjørte Renée Zellweger-helg. Oppfølgeren var ikke i nærheten av like morsom eller sjarmerende som den første filmen, og føltes mest som repitisjon.
Historien slo meg som mye den samme. Ok, denne filmen begynner med at hun er i et forhold, og så kommer ut av det. Den første filmen handlet tross alt om at hun ikke var i et forhold men kom inn i det... Eh. Vel, det er fortsatt de to samme kandidatene, og de sloss med hverandre og alle oppfører seg i grunnen som i den første filmen.
Menmen, morsomme øyeblikk er det jo selvfølgelig. Som da Daniel Cleaver ( Hugh Grant) har fått med seg Jones på rommet. Uheldigvis dukker hans asiatiske bestillingsdame opp klokken 23 som bestilt. Jones ser forståelig nok ikke det morsomme i situasjonen.
Greit søndagsfilm, og jeg hadde kanskje ikke forventet stort mer, men det blir altså i overkant mye repitisjon for min smak.
