Wes Cravens new Nightmare
Puh, da har jeg endelig kommet til veis ende. I løpet av litt over to måneder har jeg slukt alle de 7 Nightmare on Elm Street-filmene. Jeg må si at jeg husket flere av dem som bedre enn de faktisk er.
Nå som jeg er igjennom, og har sett de to siste som jeg ikke hadde sett tidligere er jeg klar for en anbefaling. Skal du se disse filmene kan du begrense deg til å se den første, 3'ern (som er en langt bedre oppfølger til den første enn det 2'ern er) og denne. That's right, det siste kapittelet er faktisk ganske så bra.
Vi er nå over i "virkeligheten", og følger livet til Heather Langenkamp, skuespilleren som spilte Nancy i den opprinnelige Elm Street-filmen. Mannen hennes jobber på et hemmelig prosjekt med en hanske som ligner mistenkelig mye på Freddys hanske. Ting begynner å skje, og sakte men sikkert får vi følelsen av å være i Freddys univers igjen.
Det viser seg at Wes Craven (ja, han spiller seg selv) faktisk er igang med å skrive et nytt script. Samtidig som han gjør det utspilleren scriptet seg i virkeligheten.
Filmen skiller seg en del fra de andre med sin sære "reality"-tilnærming. Robert Englund er både Robert Englund og Freddy, og det funker ganske så bra. Det er ikke en Freddy-film uten en skikkelig kampscene, og det får vi selvfølgelig. En avslutning som overrasket stort og som absolutt er verdt å få med seg om man liker horrorfilmer.
