The Mist
The Mist er mer militær/aliens-skrekk basert på skribleriene til Stephen King. Vi blir kastet rett inn i livene til en liten bygd som har blitt rasert etter et voldsomt uvær. Dagen derpå kommer en tjukk tåke ned fra fjellene, og vi følger en gruppe mennesker som er inne på et kjøpesenter når tåken blir for tjukk. Ganske raskt kommer en kar løpende og informerer om at noe kom fra tåken og drepte en kar. Panikken er dermed komplett.
I denne første delen av filmen er det fin stemning - Frank Darabont har gjort en upåklagelig jobb med å fange frykten til disse menneskene, og å dyrke frem de forskjellige reaksjonene man sikkert møter på i en situasjon som denne. Etter en stund utarter det, og det blir klart at det er noen fremmede vesener som står bak.
Filmen skuffet ganske tidlig når det flagret med tentakler. Ganske typisk Stephen King, så jeg burde vel ikke være overrasket, men alikevel. All spenning som bygges opp av klaustrofobien i å være innestengt i tåken rives umiddelbart ned når det vifter tentakler, sånn er det bare. Filmen hadde hatt alt å tjene på å være mer antydende, enn så direkte med rom-insekter og andre udyr.
Skuespillerne gjør en nokså god jobb, selvom hun kristne dama blir litt vel masete etterhvert. Nå er nok det også meninga, men jeg får litt følelsen av en dramastudent som ikke klarer å la rollen sin hvile - det er noe litt påtatt teatralsk over dama som ikke funker i lengden. Igjen - hadde man vært i stand til å moderere seg ville det ha vært et effektivt virkemiddel.
Slutten var nesten for forutsigbar, for ikke å snakke om mongo. Her faller også filmens sentrale karakter litt i filler.
Mye skranting altså, men alt i alt en god grøsser. Mange av scenene i starten og slutten av filmen er veldig gode - hadde man bare kunnet kutte ned litt på dataeffektene kunne filmen vært så veldig mye bedre.
