Ett tapt anrop
Chakusin Ari
Noen japanske ungdommer begynner å motta telefonsamtaler fra (og til) deres egen telefon - beskjeden som leveres er med deres egen stemme, men beskjeden er datert frem i tid. Etterhvert viser det seg at den samme beskjeden gjenspiller seg ordrett i virkeligheten på nøyaktig samme tidspunkt som beskjeden tiltar, og deretter dør mottakeren.
Selvom jeg normalt ikke har så mye til overs for filmer med mye fokus på teknologiske nyvinninger som mobiler og lignende klarer denne filmen å lage en ekkel og effektiv stemning selvom nettopp mobilene står høyt i fokus. Filmen har mye til felles med sjanger-naboer som The Ring og The Grudge, med små skumle jenter med beksvart hår, sakte gange som spoles frem brøkdels sekunder osv osv. Du vet liksom hva du får, men det funker som bare det, og filmen er ganske skummel.
Filmens oppklaring er sjangeren tro (nyere japanske grøssere - har dette et navn? "j-horror" har jeg lest?) ganske lang og særs komplisert. Men, man kommer seg igjennom og det meste blir satt i system mot slutten, og man får en liten oppmuntring til å snurre filmen på nytt for å se den med nye øyne.
Dette er absolutt en film jeg kan anbefale, og jeg er spent på den amerikanske nyinnspillingen som sikkert ikke er like bra :)
Kommentarer er stengt