28 Weeks Later
28 uker senere, og London er på vei til å bli beboelig igjen. En USA-ledet NATO-styrke har ryddet vekk de infiserte og er i ferd med å bygge opp indre London igjen. Inn kommer folk som har vært evakuert, og vi følger to barn som gjenforenes med sin far.
28 weeks later er en av de bedre oppfølgerne jeg har sett, særlig i nyere tid. Her har man klart å beholde stemningen fra den første filmen samtidig som dette er en helt annen type film. Der 28 days later i høy grad spiller på ensomheten, og fokuserer på det (u)menneskelige i overlevelsesinnstinktet er 28 weeks later en mer actionfylt film som tilsynelatende har en noe annen agenda.
Så annerledes er fokuset til slutt alikevel ikke, og når NATO-vaktene begynner å plaffe ned sivile for å holde kontroll ser man lett linken til den første filmen. Bruken av samme soundtrack (et jævlig bra soundtrack!) linker også filmene sammen på en god måte.
Det eneste jeg har å utsette på filmen er at det går litt for mye tid med til avslutnings-rømning. Bortsett fra det er dette prima vare!
