28 Days Later
Noen forskere prøver seg frem med et virus kjent som "Rage" på noen apekatter. Noen dyrevernere finner ut av det, og skal "redde" apene. Desverre heter ikke viruset "Rage" for moro skyld, og 28 dager senere er de aller fleste i Storbritannia enten døde eller "infected" (det heter ikke zombie i "28 days later", men figurene er mistenkelig like, med unntak av hvesing og løping).
Stakkars Jim våkner naken og alene på et sykehus uten å ha fått med seg hva som har skjedd. Kort etter finner han Selena, og de en far og datter, og sammen prøver de å finne "frelsen" - en militærbase som visstnok har funnet løsningen på viruset.
28 days later er, som George A. Romeros sjangerdefinerende filmer fra 60- og 70-tallet, en veldig billedlig film, og vel så mye allegorisk samfunnskritikk (viruset som utsletter menneskene er menneskapt) som det er splatter. Men 28 days later drar det lengre, og er mindre splatter enn sine inspirasjonskilder.
Filmen disker opp bra stemning der de få menneskene sliter seg gjennom stillheten og spenningen ligger mer i hva som kan komme til å skje, enn hva som faktisk skjer. 28 Days Later er en vellykket moderne zombiefilm som klarer å kommunisere mer enn blodet som flyter i gatene.
