Walk the Line
Etter en bok / Drama / Basert på sann historie
Filmen tar for seg Johnny Cashs liv fra hans oppvekst på en bondegård til han gifter seg med June Carter i 1968. Perioden i mellom er en trøblete tid fyllt med utroskap, piller, stor suksess og dyp dyp kjærlighet. Manuset er basert på Cash' egen selvbiografi.
Filmens to hovedrolleinnehavere ble begge Oscar-nominert for innsatsen i filmen. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk da jeg så at Reese Witherspoon stiller som June Carter, men hun fikk en Oscar for den rollen, og jaggu var det fortjent også. Hun spiller rollen utrolig bra, og når man legger til syngingen også er det bare å skyve til side den opprinnelige skepsisen.
Joaquin Phoenix (denne mannen må være navngitt av Hollywood-mennesker) har rollen som Johnny Cash, og i starten av filmen likte jeg han ikke så godt. Etterhvert viser det seg at det er karakteren - Johnny Cash - som ikke er noen likandes fyr. Ihvertfall ikke etter suksessen og før han rydder opp livet sitt.
Filmen begår en grov tabbe. Den starter med konserten i Folsom-fengselet. Men det varer ikke lenge. Etter en kjapp intro i fengselet går vi tilbake til Johnnys barndom. Mot slutten av filmen plukker den opp igjen der den startet (i fengselet altså). Noen syns sikkert dette var særs intelligent komposisjon, men mest av alt er det bare en skikkelig døv klisjé. Faktisk så jeg den senest for et par uker siden i Drageløperen - det sugde der også.
Bortsett fra noen svulstige Hollywood-triks er filmen veldig god. Dette er såklart mye takket være innsatsen fra skuespillerne, men også fordi historien er veldig fin. Severdig!
