Last King of Scotland
Drama / Basert på sann historie
Nicholas Garrigan er en nyutdannet skotsk lege som bestemmer seg for å reise en vilkårlig plass i verden og oppleve noe annet enn farens familieklinikk. Han lander tilfeldigvis i Uganda og tar en jobb på et legesenter for å hjelpe fattige og trengende. Ved en tilfeldighet støter Garrigan på den ny(selv)valgte presidenten Idi Amin Dada og kort tid etter befinner Garrigan seg som Amins private lege.
Filmen forteller historien om Idi Amin fra et tett og personlig perspektiv, og dette er legens faktiske historie som er dramatisert. Vi blir kjent med Idi Amin som en ekstremt sjarmerende og ålreit fyr som ikke vil annet enn godt for sitt folk. Garrigan som lege ved "hoffet" lever i en slags boble og hans virkelighet er i stor grad styrt av Amin og hans folk. Nettopp derfor tar det lang tid før Garrigan innser hva som egentlig skjer rundt ham. Idi Amin drepte et sted mellom 80.000 og 500.000 mennesker, mange av dem Ugandere som tok del i den politiske opposisjonen.
Filmen er først og fremst veldig veldig spennende, takket være heltemodig innsats fra både Forest Whitaker (Amin) og James McAvoy (Garrigan). Whitaker spiller glimrende - tidvis manisk og full av barnslig entusiasme, tidvis rasende og skremmende. Hele tiden fullstendig selvoppslukt. Garrigan trår rundt statslederen tidvis varsomt, og tidvis med en bestemt tone, noe McAvoy gjør med all verdens troverdighet. (Forresten morsomt at at McAvoy ligner såppass mye på norske Sondre Lerche).
Filmen befatter seg ikke så mye med Amins politikk fra litt avstand. Ei heller ser vi noe særlig til hvordan dette virker utover i landet, blant fattige eller på Ugandas forhold til sine naboer og andre venner. Men det gjør ikke så mye, det er ikke disse tingene denne filmen handler om. Vi får i langt større grad ta del i Garrigans frykt for sitt eget liv, enn hans frykt og omtanke for de mange tusen andre som dør under Amins nådeløse hånd. Denne vinklingen gir et veldig tett bilde av Amin som statsleder, og med så gode skuespillere er det en fryd å se på.
