Babel
Fire familier opplever hver sine tragedier på kryss og tvers av kloden. Historiene utspiller seg i Marokko, Japan, USA og Mexico. Alikevel viser det seg at disse familiene har mer til felles og er tettere knyttet til hverandre enn først antatt.
Filmen begynte for meg ganske forvirrende. Jeg så filmen uten noen som helst forhåndsinformasjon om den - jeg visste ikke hvem som hadde laget den, hva den skulle handle om eller hva slags film det i det hele tatt var. Den første halvtimen introduserer meg for fire forskjellige småhistorier, som det kuttes ganske elegant mellom. Jeg merker fort at jeg liker stilen i hvordan dette er gjennomført, selvom jeg ikke får tak på hvor det bærer med det første.
De fire historiene tvinnes langsomt sammen på hver sin ende, og sakte men sikkert skjønner man fortere og fortere hva som skjer og hvordan det passer sammen. Dette er gjort med interessant kronologi og ikke minst bruk av musikk. Musikken er med på å binde historiene sammen utover i filmen.
Filmen er etter sigende den siste delen av regissør Alejandro González Iñárritus trilogi om den moderne familie og familieroller, som også omfatter Amores perros og 21 Gram. Førstnevnte har jeg ikke sett, men 21 gram likte jeg veldig godt. I tillegg til familie-fokuset har Babel også et sterkt fokus på kommunikasjon, og mangel på sådan. Misforståelser og språkbarrierer skaper trøbbel for filmens karakterer, noe som understrekes gjentatte ganger, og som står som et av filmens sterkeste budskap.
Alt i alt, en film som byr på herlige skuespillerprestasjoner, pene bilder samt engasjerende historier og sjebner. Absolutt en film jeg kan anbefale!
