SiCKO
Michael Moore har vært på farten igjen, og denne gangen er det det amerikanske helsesystemet som settes under lupen. Michael Moore reiser rundt og prater med amerikanere som har brent seg i helsesystemet selv med forsikring.
Han snakker med folk som har mistet sine kjære på grunn av kontraktsdetaljer og vanskelige forsikringsselskaper, folk som har mistet alt de eier å har etter å ha blitt syke med kreft og andre alvorlige sykdommer.
Deretter reiser han til Storbritannia, Frankrike og Canada for å undersøke helsesystemene der.
Michael Moore er en rev på å få gjennom poengene sine. Ikke bare det, han får poenget gjennom samtidig som han mestrer å underholde. Desverre er han så glad i å banke poenget gjennom at han glemmer tiden og trekker ting ut.
En annen ting han har lett for å glemme er å være litt balansert. Gjennom filmen svartmaler han USA og deres helsesystem like voldsomt som han rosemaler de europeiske landenes "gratisordninger". Det er klart det kan virke som om alt er mye bedre i Frankrike, men Moore glemmer å se det store bildet. Han nevner såvidt at franskmennene betaler langt mer skatt enn amerikanerne, men dveler ikke med det.
Nå skal ikke jeg uttale meg om hvor det er best å holde til, men det er klart at den overdrevent profittfokuserte helsepolitikken i USA ikke tjener sine pasienter best. At Moore får en gjeng 9/11-arbeidere diagnosert og behandlet på et sykehus på Cuba svekker heller ikke akkurat poenget hans.
Det er mange interessante problemstillinger her, og Moore gjør en fabelaktig jobb i å utforske dem på en underholdende måte. Men jeg skulle gjerne ha ønsket meg litt mer av helheten, og jeg kunne godt sett for meg at filmen ikke var fullt så lang.
