Ratatouille
Tilbake når Pixar begynte å lage filmer var navnet Pixar-logoen så å si et kvalitetsstempel. En del år senere, og mange, mange animasjonsfilmer senere er situasjonen noe annerledes. Jeg blir ikke lengre imponert over hva man får til hver gang jeg ser en ny animasjonsfilm, ei heller er alle animasjonsfilmer morsomme slik jeg ihvertfall husker at de var i starten.
Den siste Pixar-filmen jeg så var Biler, et makkverk uten like, så jeg var noe skeptisk til denne filmen. Filmen tar for seg rotta Remy som lærer seg å forstå mennesker, å lese og å lage mat. Remy er født med en eksepsjonell luktesans og han bruker den for alt den er verdt til å kokkellere de mest fantastiske retter. Dette er ikke spesielt akseptert i rotteverdenen, og på restaurant ikke heller av menneskene. Remy finner seg derfor en noe spesiell samarbeidspartner og gjør suksess på kjøkkenet.
Storyen er tuftet på kjent lest, men gjennomført veldig bra. Det er selvfølgelig en hissig liten kokk som er ute etter Remy, han har noen lagspillere, flere parter som forventer ting av ham osv osv. Ikke noe nytt her. Men filmen er full av morsomme småvitser og karakterene er sympatisk animert. Det siste har blitt noe jeg henger meg opp i etter å ha sett filmen med de steppende pingvinene, der karakterene så omtrent like sympatiske ut som makrell i tomat.
Animasjonen i seg selv sluttet å imponere for noen år siden, men den er her gjort så bra som man har kommet til å forvente. Samtidig er det gjort på en måte som ikke tar oppmerksomheten vekk fra filmen, hverken i positiv eller negativ retning. Alt i alt en svært fornøyelig film.
