Horton Hears a Who
Jim Carrey dukker opp i sin første helaftens spillefilm som elefanten Horton. Horton finner en bitteliten blomst med et støvkorn. Det viser seg at det lille støvkornet rommer en hel liten verden med noen spenstige vesener ledet av en nervøs borgermester som sliter med å få respekt. Alt er basert på Dr. Seuss' barnebøker som jeg desverre ikke kjenner til i det hele tatt.
Selvom Carrey kun har lagt stemme til elefanten bærer filmen et preg av hans gummiakrobatikk. Filmen er delvis sprø og impulsiv og blir for det meste litt rotete og ufokusert. Det er mange morsomme vitser innimellom, men helhetlig sliter filmen med å engasjere.
Selve animasjonen er sjarmerende nok, og elefanten har herlig fysikk og kroppsspråk. Sånn sett fungerer filmen glimrende. Hadde den også hatt en historie som var gjennomført på en engasjerende måte ville vitsene bidratt til at dette hadde vært en rett så morsom film.
